Det har jo vært et stor mediekjør angående de mange asylbarna som skal bli sendt ut av Norge nå.
Mange av de har aldri vært i foreldrenes hjemland, behersker ikke språket og noen av familiene har faktisk ingenting å komme tilbake til.
Barn som er født i Norge er norske statsborgere.
Men siden foreldrene ikke har fått opphold eller statsborgerskap, så må også barna bli sendt ut. Mange foreldre har vært igjennom mange runder i UDI og UNE systemet, men tapt sakene sine. Og om de da motsetter seg utreise, kan de bli uttransportert ufrivillig. Og dette kan skje midt på natten, på vei hjem fra jobb eller skole. Arrestasjoner kan bli røffe og groteske for familien. Men værst av alt er vel det at norske barn skal bli opprevet fra sine trygge omgivelser i det norske samfunnet. Og sendt tilbake til et land foreldrene kom fra. Barna er integrerte i samfunnet og de har hele sitt nettverk her, det er den norske kulturen de har levd i, uansett hvor mye innflytelse de har fra foreldrenes kultur og religion. Så er disse barna norske, med etniske foreldre.
Kan nordmenn virkelig ha samvittighet til å sende barn tilbake til foreldrenes hjemland? Hva vil dette gjøre med disse barna? Barnekonvensjonen er ikke en vitsebok!!!! Den er opprettet for å sørge for barns ve og vel i alle verdens land. Og Norge har sagt seg enig i å følge den.
Synes det er litt dobbeltmoral å ha en innsamlingsaksjon for barn i fattige land. Artister som forteller oss om hvor bra det er å være faddere og gi støtte fattige barn. For deretter å sende norske barn tilbake til en fattig tilværelse, uten gode fremtidsutsikter og trygghet. Selvfølgelig synes jeg Plan Fadder aksjonen er bra og nordmenn har mer enn nok penger å dele ut til innsamlingsaksjoner. Men hvorfor skal man sørge for enda flere fattige barn da?
* Skal vi sende barn tilbake til en hverdag med krig, tortur og usikkerhet?
Og i disse dager når Norge feirer at vi er over 5 millioner mennesker... Skal de begynne å trekke fra når barna blir sendt ut? De er vel med i statistikken over fødte nordmenn, siden de er født på norske sykehus?
Det er et vanskelig tema dette her og kan det virkelig noen gang bli rettferdig for alle?
Blir det bedre om man innfører en lov som forbyr utlendinger å få barn, før innvilget oppholdstillatelse?
For mange har blitt beskyldt for at de velger å få barn i håp om at det skal hjelpe til med asylsaken deres.
Eller har det vært en idè å sende tilbake foreldrene og la barna bo på store barnehjem. Med mulighet for å snakke med sine foreldre via skype?
Det er slike regler som gjelder for nordmenn som har barn med utlendinger som ikke får komme til Norge.
Mange får avslag på familiegjenforening og mener barna kan ha kontakt med den andre foreldren via data og evt besøk i han /hun sitt hjemland. Og da er faktisk loven om "barnas beste" lagt til grunn....
Dette er jo selvfølgelig urimelige og uhumanistiske forslag. Jeg setter det på spissen for å faktisk belyse hvor bakvendt myndighetene i dette landet er. UDI og UNE trosser både menneskerettigheter og barnekonvesjoner både når de nekter familier å få leve sammen i Norge og når de sender de tilbake til en utrygg fremtid.
Men igjen, jeg har lært meg å se en sak fra to sider. Selv om jeg lar både følelser og egne erfaringer styre mye i slike saker. De gjør meg engasjert. Men å finne et godt nok svar eller en løsning, det tar tid.
Visst èn familie får bli. Da må alle få bli, for det skal være likhet for loven og rettferdighet for alle.
Et barn kan ikke være viktigere en et annet. Og barnet kan ikke bo alene i Norge.
Hvilke regler skal man legge til grunn for at asylbarna får bli?
En norsktest med utgangspunkt i fakta om Norge?
Sannsynlighets regning på hvor farlig en eventuell retur til hjemlandet kan være?
Loddtrekning?
Eller skal man rett og slett, klø seg litt i hodet og faktisk se resultatet av asylpolitikken som har vært.
Gi barna opphold fordi de er norske statsborgere og la de gjenforenes med sine familier.
Gi de en trygg oppvekst i Norge og ikke minst, la barn få være barn.
Politikerne må bare lære av dette og jobbe mot en ny asylpolitikk. For den kan bli strengere, fordi som ikke fyller kravene for opphold. Det kan høres strengt ut, men å få avgjort om man har krav på asyl i løpet av kort tid, hindrer faktisk mange problemer som oppstår med asylsøkere i dag. Asylsøkerne får ingen tilknytning til riket, de blir ikke integrert, ingen nettverk, kjæreste eller familie, barn og de rekker heller ikke å bli papirløse.
Uansett i alle asylsaker så må barnekonvensjonen, barnas beste og sterke menneskelige hensyn ligge til grunn for avgjørelsene.
Men hvorfor skal det være innvandringsregulerende hensyn i saker med norske barn?
Statsministeren uttalte at det var "urettferdig om asylbarna fikk bli i landet".
Vel, Stoltenberg, Det er gjort mange urettferdige valg i UDI systemet, jeg lever selv med et av dem.
Det at asylpolitikken nå kan endres bekymrer da statsministeren, for hva skjer med de barna som allerede er sendt ut? Hva vil de tenke nå?
KONSEKVENS, Stoltenberg..... Konsekvens av de valg man tar.
Det lærte jeg å ta fra barns ben av. Noen vanskelige, noen feil, men man lærer av sine feil, gjør man ikke?
En oppfordring til å kjempe mot urettferdighet:
Urettferdighet er noe av det som gjør meg mest irritert og engasjert. Og når det går utover uskyldige barn, så ulmer det i meg. Da Maria Amelie saken rullet over tv skjermen gikk tusenvis av mennesker i fakkeltog for å vise sin støtte og sympati for henne. En asylsøker med utvisningsvedtak. En papirløs kvinne. Ulovlig norsk og med falsk identitet og arbeidet svart. Hun var ikke født i Norge, men kom hit som mindreårig. Et offer (?) for foreldrenes valg.
Jeg synes asylbarna også fortjener en sjanse og støtte til å la sine stemmer bli hørt.
Hver enkelt av de barna fortjener også sitt eget fakkeltog og sympati. De er norske, men får ikke være det. Fordi de blir rammet av foreldrenes- og politikernes valg.
LA BARNA FÅ BLI !!!
Et aldri så lite hjertesukk...
